Krækkjas historie
Krækkja var den første hytta på Hardangervidda da den ble åpnet i 1879. Hytta var også den første turistbedriften i Hol kommune. Krækkja ble først kalt Hallinghytta fordi den lå på Hallingdalsruta. Egentlig skulle den ligge ved Halne, men slik gikk det ikke. Håndverkerne ble stoppet av været og kom aldri så langt. De nådde vannet Ørteren hvor de kunne fløte materialene videre. Her tømret de opp hytta først, så ble den tatt ned og fløtt over Krækkja til der hytta står i dag.
Det var i 1875 at DNT vedtok å bygge en hytte på Hallingdalsruta, ferdselsruta mellom Hallingdal og Hardanger. Krækkja sto ferdig samtidig med Gjendesheim i 1878, men Krækkja ble ikke åpnet før året etter. Da hytta sto klar for de første gjestene i 1879 lot folk vente på seg. Ingen kom det første året!
'
Krækkja rundt år 1900
Krækkja var ikke store hytta. Det var bare to rom; kjøkken og en kombinert spisesal med oppholdsrom - og en dobbeltseng. Bestyrer Ole L. Aaker tok imot "færdingsfolk" på loftet for 25 øre pr natt, mens turistene fikk sove i dobbeltseng. Fordi det var så få besøkende de første årene, forsøkte DNT først å selge hytta, men ingen ville kjøpe. Så prøvde de å gi bort hytta til Søndre Bergenshus Amt og Buskerud Amt, men heller ikke amtene ville ha Krækkja!
Fjellføring
Ole L. Aaker tok ikke bare imot overnattingsgjester. Som bestyrer hadde han også ansvaret for å føre turistene over fjellet, siden det ikke var vardet ruter på den tiden. Aaker var egentlig ikke så interessert i føring, han drev med fiske og tjente mer penger på det. I 1900 kostet en føring fra Krækkja til Sandhaug kr 10,-. Litt billigere var det mellom Krækkja og Tuva; kr 6,-. Førerne bar også Turistenes ryggsekker.
Bergensbanen
Da Bergensbanen kom i 1909 eksploderte trafikken på Hardangervidda, og bestyrerne hadde ikke tid til å føre folk. Senere, og rundt 1. verdenskrig kom den første vardingen av ruter over vidda. Den sommeren Bergensbanen åpnet tok Aaker imot 212 overnattinger, mens det i 1907 bare var 53 som besøkte Krækkja. Det var nok trangt i dobbeltsenga i 1909, med et gjennomsnitt på 7 gjester hver natt.
Den første vinteren
Det store besøket førte til at hytta måtte utvides. DNT satte opp Horngården i 1911, oppkalt etter sekretær i DNT, Hasse Horn. Trafikken etter utvidelsen varierte fra 500 til 800 overnattinger. Vinteren 1913 kunne de første skiløperne overnatte på Krækkja. Bergensbanen var populær og mange tok toget til Finse eller Haugastøl og gikk videre til Krækkja.
Den andre utvidelsen
Da veien over Hardangervidda fra Eidfjord til Haugastøl åpnet i 1928 hadde DNT lenge snakket om den andre utvidelsen av hytta. Det ble satt opp et eget bygg med peisestue og to separate firesengsrom. Dermed fikk Krækkja eget oppholdsrom og peisestue. Dette skjedde i 1932. Før veien sto klar foregikk all vintertransport med slede, dratt av en hest på truger! Til utbyggingen i 1932 kjørte tømrerne materialene opp på sommeren, året før byggearbeidet startet. De ventet til vinteren med å frakte utstyret over isen. I dag transporteres mat og utstyr med båt fra Fagerheim om sommeren og med beltekjøretøy om vinteren.
Rekord til 1000
Krækkja var åpen vinteren og sommeren 1942, men etter aksjonen på Vemork ble hele Hardangervidda og alle hyttene stengt av tyskerne. Ikke før i 1946 kunne bestyrer Jørann Slåtten åpne dørene til Krækkja igjen. Da kom hun til en plyndret hytte. 1946 ble likevel et rekordår. Hytta passerte for første gang 1000 overnattinger. Totalt 1200 fant veien til Krækkja i løpet av vinteren og sommeren 1946.
I nyere tid er rekorden 6527 gjester i løpet av et år. Dette var i 1992. Rekorden på en natt skriver seg fra palmelørdag 1976 - med 268 gjester. Det hører også med til historien at denne palmelørdagen var første gang bestyrer Kjell Slåtten var alene på jobb.
Flere senger
To år etter reordåret 1946 ble Krækkja utvidet nok en gang. Krækkja fikk 16 nye senger i Nissen-hytta. Neste utvidelse skjedde i 1963-64; da ble den gamle Horngården revet og hovedbygget ble utvidet med en ekstra spisesal og en ny peisestue. Krækkja kunne nå by på 60 senger og 18 på hems. I 1985 fikk bestyrerne utvidet kjøkken og egen betjeningsfløy. Aggregatet kom i 1980 og gjorde driften enklere, for med aggregatet fikk hytta vann inne om vinteren. I 1987 sto sovesalbygget og kursrommet klart. Fra 1987 til 1990 skjedde den siste utvidelsen, og med denne fremstår Krækkja slik den er i dag med tilsammen 85 sengeplasser.
Fem bestyrere
I alle disse årene er det kun fem bestyrere som har drevet Krækkja for DNT, og nå DNT Oslo og Omegn. Ole L. Aaker var den første og drev i hele 45 år, fram til 1924. Deretter kom Lars og Ragna Ødegaard og styrte hytta fram til 1941. Jørann Slåtten drev så i 33 år, til nevøen Kjell Slåtten overtok i 1976. Fra 1982 til 2020 har Kjell Slåtten og Elin Wiborg drevet Krækkja sammen. Signe Søndrål og Per Martin Bjerke er nå vertskap på Krækkja.
Se også
